Musikkmessig ble 2018 et middels godt år. Ingen vanvittige høydepunkter, men heller flere middels store høydepunkter. Svenske Albin Lee Meldau og australske Rolling Blackouts Coastal Fever rager høyest i så måte. Det svir litt at jeg ikke fikk med meg sistnevnte på John Dee før jul, men så fikk jeg til gjengjeld med meg Meldaus …
Råkkenråll er det mest tilgjengelige kulturuttrykket vi har. Den mest ryggradskilende affæren etter sex. Millioner av sjeler opplever at musikk skaper et soundtrack til livet. Råkkenråll får frem ekstasen, fryden og lysten til å sprette rundt og skråle mot månen. Jeg vokste opp med mammas stereoanlegg. Der fant jeg Creedence, Abba, Boney M og selvsagt …
Noen nyhet er det ikke at mennesker, og spesielt menn, lager lister. Selv om det av og til virker som det var Nick Hornby som fortalte oss det. Musikk er velegnet til listelaging. Som kvisete tenåring laget jeg akustiske lister i form av kassetter. Ivrig fylte jeg C60- og C90-kassetter med tonene som den gang …
De beste festlåtene Festslagere er en egen sjanger. Svale, rolige svisker gjør seg ikke når begrene svinges. Da er mer trøkk og driv absolutt nødvendig. I tillegg må låtene ha en eller begge av følgende kvaliteter: De må innby til.. a) vill dansing / hopping / headbangingb) mer eller mindre falsk, men inderlig følt allsangc) …
:: Green On Red – Here Come The Snakes (1989). Urmusikken ble ikke til på 80-tallet, men her er unntaket som bekrefter regelen. Heftig americana med rufsete punkattityd. Og hvilke låter de leverer! Røffe Rock’n’Roll Disease og Keith Can’t Read og melankolske Broken Radio og We Had It All er nesten skremmende bra. :: The Adventures – Trading …
Det amerikanske musikknettstedet Pitchfork har snekret en del lister med overraskende innhold de siste årene. Deres ferske liste over 80-tallets beste plate (dette ligger mitt hjerte nært) er noe mer i tråd med virkeligheten. Snurrige valg Jeg synes riktignok ikke at Prince’s «Purple Rain» er den aller beste, men det er like fullt et greit …
Bylarm, som er et utstillingsvindu for ny, norsk musikk, har vært en jevnlig foreteelse en stund. Programmet pleier som regel å inneholde nok godsaker til at det er verdt å få med seg en Bylarm-kveld – selv om det er blitt mye tanketom programmert knottemusikk (nå høres jeg gammel ut). Allsanghardcore I år var det …
Pitchfork har nylig levert sin liste over de 50 beste britpop-platene som finnes, og der er det mye snadder. Britpop er anerkjent som en god periode i musikkhistorien i UK, men enkelte mener mye av det som kom ikke holder mål og noe av det er for kommerst. Det stemmer bare ikke, med unntak av britpopens sene …
Det lille konsertstedet John Dee i Oslo er mitt favorittsted for konserter i denne verden. Det er intimt, du kommer nær artistene og er du heldig, kommer de ut i lokalet etterpå for litt tiltrengt dyrkelse fra fansen. Og det hender jo at selv 45 år gamle menn er blant fansen, for eksempel da The …
Råkkenråll er fortsatt det flotteste som fins, og også i 2016 ble det gitt ut mye henrivende musikk. Noen nye bekjentskaper, noen gamle bekjente og noen kjente i nye konstellasjoner – totalt sett et relativt godt år for musikk. Min topp 20-liste toppes av rockeheltene Paul Westerberg og Juliana Hatfield, som under navnet The I …