Langs Akerselva er festivalen som, under Ring 3-brua i Nydalen og i en gammel industrihall inntil elva, er en slags antitese til gjennomkommersialiserte Øyafestivalen. Sjarmerende og artig!
TERRA: Våre venner fra Göteborg spilte først, dvs. kl 15.15, og da hadde under 50 sjeler møtt opp. Det kom til en del flere etter hvert, men Oslo! Dette er flaut, det holder ikke! Frontmann Karl Sundström vitset om de glisne forholdene foran scenen, men bandet leverte like fullt flere godlåter i både punk- og popdrakt, med gåsehudframbringende ‘Underbara saker kommer hända oss’ som høydepunktet. Terningkast 5.
TY SEGALL: Å levere i kategorien «mann med gitar alene på scenen» er krevende. Ty leverte nok lyd, men ingen av låtene rørte ved våre hjerter. Når mannen i tillegg lot til å ha like mye scenetekke som betongpilarene til brua over scenen ble dette noe trått. Terningkast: 3.
JOSHUA IDEHEN: Du evige gladsalamander! Her ble det bakoversveis! Mannen leverte lo-fi-gospel-hiphop med kvalitetspoesi som tekster, og det svingte som bare pokker. Oslo var her med så holdt. Glis all over. Terningkast 6.
PARIS PALOMA: Det er noe eget med å se kommende stjerner før de blir virkelig store, og denne dama blir stor. Hun har allerede en hit med låten Labour, som til og med min datter (15 år) har hørt. Dette er lyden av Kate Bush som diskuterer kjønn med Florence Welch mens Kvinnegruppa Ottar lærer seg Tiktok i bakgrunnen. Terningkast 5.
AIMING FOR ENRIKE: Man hadde visse forventninger til denne duoen, men de ble ikke innfridd. Det ble mer knotteskruing og elektronika-stereotypier enn forventede Talking Heads-inspirerte crescendoer og syngbar funk anno 2024. Melodi, karer, melodi er en god ting. Terningkast 3.
LOS BITCHOS: Spør meg ikke, bryt meg bare ned! For et band! For en forestilling! Vi oppdaget dette bandet på Way Out West i Gøteborg i fjor, og de leverte så det smalt under brua. Inspirert av cumbia fra Colombia skrudde disse damene opp en umotståelig global dansbar funkfest! Slik får man herrer over 50 til å danse. Terningkast 6.
JOUSKA: Drømmende elektropop med interessant instrumentering – det kan fungere ganske så godt. Musikalsk var dette ikke så verst, men scenetekke og karisma, folkens, det kan være smart å tenke litt på fordelene med det. Innadvendt. Terningkast 2.
DEATH BY UNGA BUNGA: Våre veteranvenner fra Moss har et ganske stort knippe av flotte låter, f.eks. den nyeste singelen ‘Dogs of Hell’, og jeg har sett dem virkelig levere live flere ganger. Men denne gangen ble det mest fuzz-indusert aggresjon. Og de spiller konsekvent ikke fenomenale «Out Of My Mynde» Og «I Wanna Go Wild» fra debutplata. Terningkast 3.
LYDMOR: Visuelt slående forestilling av danske Jenny Rossander (det store bildet). Hun leverte dvelende og innimellom vakker elektronisk pop, innimellom litt for sukkersøtt for rockeinteresserte ører, men ellers både interessant og fengende. Cocteau Twins for Tiktok-generasjonen. Terningkast 4.
LES BIG BYRD: På plate leverer disse svenske veteranene flotte saker – psykedelisk spacecountryrock lett inspirert av musikk fra ulike verdenshjørner. Live ble det litt seigt – det tok ikke helt av – og det minnet litt om det War On Drugs leverte på Loaded-festivalen for et par år siden. Killeren «Diamonds, Rhinestones and Hard Rain» svingte dog relativt greit. Terningkast 4.
