Det er så deilig at de kule bandene ser ut til å finne veien til Oslo igjen etter pandemien, og at britiske band trosser Brexit-krøll og tar turen.
Hittil i år har høydepunktet vært IST IST fra Manchester. Dette er et realt postpunkband som kanaliserer Joy Division på en fortreffelig måte, bare med sterkere melodier og rå liveenergi.
De er svære i England og spesielt i hjembyen Manchester, men relativt ukjent her på berget.
Årets beste så langt
Helt topp å stå helt fremst på fenomenale John Dee og oppleve dem live fra orkesterplass.
Suverent, var dommen fra undertegnede og medmusikkfantast Jörgen.
Oppvarmingsbandet October Drift var en svært hyggelig overraskelse – klassisk britisk indierock med melodi og sterk vokal.
Svartmetall til folket
Vi har også sett norske Witch Club Satan, og med det har jeg vært på min første black metal-konsert.
For en konsert!
De skal følges videre.
Da jeg fikk høre låten ‘Fresh blood, fresh pussy’, var det ingen tvil om at dette bandet måtte oppleves live. For låten er det som må være musikkhistoriens første black metal-hit – med refreng og det hele.
Live på Rockefeller (nesten utsolgt) leverte jentene i Witch Club Satan varene så det holdt; det vil si besnærende og høyst fascinerende black metal med teater-elementer og en litt mer tilgjengelig inngang til det hele enn det de mørkeste bandene i sjangeren leverer.
En sterk opplevelse.
At punkbandet Hudkreft varmet opp gjorde ingenting – de sparte som vanlig ikke på kruttet. Flotte greier.
Americana-soul
Amerikanske Israel Nash overvar vi også, da på Røverstaden, som er lokalet der legendariske Club 7 (Klubbsju) holdt til.
De leverte en finfin miks av rocka americana og rufsete soul, som fungerte utmerket på en kald februarkveld.
Konsertmessig et flott første kvartal av 2024.
