Etter 11 dager i suverene UK har vi nytt hjemlige gleder som ferske rundstykker med bringebærsyltetøy, årgangsvinyl og NRKP13 over anlegget og nennsom pleie av plen og hekk i skiftende julivær.
Hele gjengen likte gamle og ærverdige Edinburgh. For å holde stressnivået nede bestemte vi oss for å utsette The Highlands til neste tur. Dermed fikk vi ordentlig med tid til å utforske Edinburgh. Vi storkoste oss, tross et par hindringer underveis.
Gastronomiske utfordringer
Mat er og blir en utfordring når vi reiser med arvingene. Vi hadde med oss leverpostei og ost, men hva hjelper det når smøret, smøret, folkens, ikke smaker som hjemme. – Det smaker rart, pappa. Er det maling? Er det oppkast? Er det kløpulver? Ferdigsmurte baguetter? Kunne ha vært, men da er det majonesen som volder problemer.
Vi kastet bort tre – fire tusen kroner på ferdigsmurte baguetter før vi ga opp og ba den medbrakte kokken (vi reiser ikke uten så lenge arvingene er med) trylle fram det de unge matelskere ville ha. Deilige, nyfriterte kyllingnuggets, unge prins? Pommes frites med ketchup, gode prinsesse? Ris og peppersaus til far? Valium? Værsågod. Kokken kan dog ikke lage maten på restauranter i byen, og siden vi er fem er det en jernlov at minst én ikke liker maten på restauranten de fire andre vil besøke. Det slår aldri feil.
Så da spurtet vi pillepoppende mellom to – tre forskjellige restauranter per kveld, på glatt brostein i kjølig skotsk regn, med blodtrykket dunkende i tinningene, bivånet av bekymrede servitører. Wee psychos, these folks? Aye, in dire need of medication and drink.
Overraskelser
Det varmet våre hjerter at de unge likte Edinburgh, og vi ble himmelfalne da det viste seg at de også likte York. Noe har skjedd. Det var null mas om fornøyelsesparker med timelange køer eller basseng fulle av ADHD-plagede unger, fulle av e-stoffer og transfett, fra hele Europa. Arvingene likte historiske og sjarmerende York, inkludert York Minster (bildet øverst).
Vi voksne var så sjokkskadde at vi ikke så annen råd enn å teste ut NHS og dets høyst subsidierte medisinutvalg. Vi delte raust med kokken og et par hunder vi ble venner med like ved leiligheten.
London var folksomt, og det sier en del siden det alltid er folksomt i denne byen, men rutinerte som vi er gjennomførte vi både sightseeing og shopping. De merkantile gleder er noe som preger hytta, og arvingene setter etter hvert pris på slikt.
Kosmetisk hjelp
Særlig storesøster finner glede i bankkontotømmende aktiviteter, og hun er blitt så gammel at sminke og andre kosmetiske herligheter nå er tingen. Far, med forsøksvis kontroll på finansene, kan ikke annet enn å være med. Sephora, hvor er du inntagende og interessant, og kostbar.
Den unge prinsessen har tidvis to småbrødre på slep, til og med i Sephora og andre sminkeetablissementer, og de fungerer som prøvedukker, som små sminkemodeller som den erfarne sminkøsen tester ut de dyrebare varene på.
Så står lillebror der, helstripet fra øre til øre, med røde kinn og brune områder rundt hypofysen, Hiawatha, er du der inne? Hiawatha, min sønn, pappa må visst sette seg ned litt, han trenger ildvann.
Vellykket
Sminkøsen, selveste Månestråle, er fornøyd, men vender seg nå til lillebror nummer to, Lilleulv, se nå, denne er fin, og den unge prøvekaninen er snart innsmurt med 13 ulike kremer, concealer, pappa, det er concealer, og ute av stand til å røre på noe over halsregionen blir han tatt for å være utstillingsdukke og straks flyttet bort i vindusutstillingen.
Det tok oss flere timer å få ham ut, dette var tross alt England, landet som oppfant byråkrati, men vi kom oss endelig ut derfra, bleke og fattige.
Men alle er enige om at det var en flott tur.
