Pandemien er som en vond drøm man hadde for lenge siden. Nå er det jo ikke så lenge siden, men kontrasten til en normal hverdag er såvidt stor at det føles sånn.
Det var tungt og jeg merket av psyken ikke hadde godt å det. Jeg merket det etterhvert på flere måter, blant annet ved at jeg sleit med å glede meg til ting.
Få smil
Små gleder i hverdagen fremsto ikke som gleder – til det var tilværelsen generelt sett for grim når alt var stengt ned.
Når så verden åpnet opp igjen skulle man jo tro at det gikk an å glede seg til saker og ting som vanligvis gledet seg til:
Samvær og sammenkomster med familie og venner, gjensyn med folk man ikke hadde sett på lenge, ferier, reiser og innkjøp, for å nevne noe.
Høsten 2022
Men det var ikke som å vri om på en bryter og så var alt ved det gamle igjen. Det var åpenbart ikke slik det fungerte. Den flate og dempede sinnstemningen vedvarte. Jeg vil si at det var slik ihvertfall ut første halvår av 2022.
Først om høsten i året som gikk begynte gleden over tilværelsen å vende tilbake. Det var en lettelse, og det ga stor glede i seg selv å merke det.
Nå føler jeg at jeg tilbake omtrent i samme spor som før; det er svært positivt.
Samtidig er dette en påminnelse om at mental helse ikke er noe man skal ta for gitt.
