Jeg har tidligere vært på Øyafestivalen i ullsokker og Goretex, og blitt både kald og våt. Denne gangen var det 27 grader og strålende sol i parken. Vi snakker shorts, solbriller og solkrem med høy solfaktor – altså det fineste Øya-været på mange år. Det var høy kosefaktor og så flott at det var drømmeaktig!
PORRIDGE RADIO: Rockebabes i pastell! Gitarrock i rosa! Tross fargevalget viste dette seg å være mer rocka enn på plate, noe som var gledelig. Det svingte tidvis heftig av denne gjengen fra Brighton. Ikke alle låtene holdt helt til mål, men toppnivået var skyhøyt. Terningkast 5.
PARQUET COURTS: Jeg har hatt dilla på denne gjengens første offisielle plate fra 2013, men har registrert at de ikke lenger bare spiller gladgarasjerock. Live ble dette et potpurri av ulike uttrykk, med både garasjerock, støyrock, funk og mer radiovennlig rock. De hadde scenetekke som saccosekker, men på sitt beste var de helt rå. Det ble bare litt lite av det gode. Terningkast 4.
FONTAINES DC: Høye forventninger ble ikke helt innfridd her. Dublin-gjengens suggererende / repetitive form for postpunk er fascinerende. Live ble det tydelig at meloditeft ikke er deres sterkeste side, men anført av vokalist Grian Chatten (enten høy på unevnelige substanser eller med en finfin ADHD-diagnose) leverte de flotte versjoner av Jackie Down The Line og Televised Mind. Men de spilte ikke magnetiske Hurricane Laughter. Terningkast 4.
MICHAEL KIWANUKA: Soulmannen Kiwanuka rocket opp showet sitt en del for Øyas største scene, og det ble tidvis riktig fint i kveldssola i Tøyenparken. Men bare tidvis, for majoriteten av låtene har dette døsige souluttrykket mange liker, men som jeg blir, eh, døsig av. Terningkast 3.
JARV IS: Ikke smart å ha høye forventninger. Herr Jarvis Cocker har levert fint solo, mens prosjektet JARV IS har resultert i en helt grei plate. Å se Jarvis Cocker live er en glede – vi snakker her om en mann med scenetekke og mange års erfaring med Pulp. De fyrte av sin beste låt «Must I Elvolve» ganske tidlig, og leverte en heidundrende versjon av den. Etter det? Da dalte engler ned i skjul. De har ikke flere godlåter enn den. Vi burde ha sett Girl In Red, som spilte samtidig. Terningkast 3.
NICK CAVE & THE BAD SEEDS: For en konsert! Pianoplatene hans de siste tiårene har gjort at jeg har mistet interessen, men live leverte han dagens råeste og heftigste konsertopplevelse. Vi fikk «Get Ready for Love», «From Her to Eternity», «Tupelo», Red Right Hand», «Into Your Arms», «The Ship Song» og «The Mercy Seat» – alt avlevert med en enorm energi og kraft. The Bad Seeds er et formidabelt liveband og med en topptent Cave i front passet uttrykk som ‘raising hell’ og ‘hellraiser’ godt. Terningkast 6.
Ø for Øya
