Guttetur del III

Gutteturen nærmer seg slutten. Nå går ferden videre fra Berlin til Hamburg og så mot København. Å reise med tog på kontinentet i Europa er sannelig effektivt. Tre ikke altfor lange togturer fra Milano og plutselig var vi i Belgia – dette er nydelig.

Mammutsikt

Gutta syntes det zoologiske museet på University of Zürich, med en gigantisk mammut og mye snadder å undersøke, var stas.

Pappaen driver litt universitetsturisme innimellom og vi stakk derfor også innom ETH Zurich, ett av Europas beste universiteter, som lå over gata.

Her forventet jeg sure miner og høylytt klaging over treige greier fra arvingene, men de syntes faktisk det var spennende med det gamle, staselige bygget.

Vi tok et kveldstog til Frankfurt for å overnatte der og ikke i kostbare Sveits, og hadde rom med frokost. Frokost er ikke helt enkelt for oss.

Oh boy

For arvingene spiser ikke hva som helst. – Denne skinka er for tykk, kan vi skjære den i tynnere skiver? – Denne kakaoen smaker jo ikke Oboy, da kan jeg ikke drikke den. – Jeg likte ikke rundstykket, pappa, det er ikke varmet i mammas ovn. Men gutta har fått tilført næring intravenøst underveis, så da har det gått greit.

I Belgia droppet vi Brussel og dro til Antwerpen i stedet; en gammel, flott by det var verdt å besøke. I Amsterdam fikk vi erfare de noe sære nederlendernes hang til regler: For å kunne bade på ikke altfor dypt vann i bassenget i badelandet vi besøkte, måtte gutta ha et nederlandsk bevis på at de kunne svømme (barn i Nederland må ta et kurs og en test).

Gutta kan jo svømme, men det hjalp ikke. Så da ble det bading på grunt vann sammen med femåringer og forskremte bestefedre på badeland med barnabarna.

Brakkvannsbråten

Amsterdam viste seg igjen å være guttegjengenes by; i grupper på tre til fem flokker de til byen på jakt etter jazzrøyk, alt for lyst øl og forgjengelige glimt av vindushorer mellom kanalene.

Selv arvingene kommenterte at det er en egen lukt i Amsterdam – antagelig er det lukten av jazzrøyk, dårlig renhold og brakkvann som ligger over byen. Det er ikke friskt fjellvann som flyter i kanalene.

Amsterdam (og Antwerpen) må forøvrig ha Europas mest overprisede vinyl. Det er på et nivå som nesten er latterlig. Amsterdam blir nok aldri noen favorittby, selv om det øvre kanalområdet er nydelig og byen skiller seg fra de fleste andre byer.

O salighet

Mens vi var i Amsterdam la hetebølgen seg som et klamt varmeteppe over byen, og er det en ting arvingene takler dårlig, så er det mange varmegrader. Straks temperaturen kryper over 25, forandrer de seg. Klokka 11 var de glade gutter på tur, og klokka 15 var de irritable, iltre og irrasjonelle.

Da løp vi som stressede strutser mellom kanaler, over bruer og langs syngende trikkeskinner på jakt etter saligheten, altså skygge. Vi lot litervis av flaskevann renne over hodene våre og stønnet mot oven, før vi hev innpå fire – fem is hver for å kjøle oss enda mer ned. O lykke. O salighet. O Amsterdam, hvor er du ubarmhjertig.

Ved ankomst Berlin viste gradestokken 34 grader, og trillende på hvert vårt stativ med H2O fant vi fram til hotellet. En liten bekk rant etter hver og en av oss der vi beveget oss. En ambulanse kjørte i passende avstand bak oss. Gribber kretset over oss, skrikende på høytysk.

Murundring

Gutta var utrolig opptatt av Berlin-muren og syntes det var interessant å se East Side Gallery og deler av muren som fortsatt står.

Spørsmålene var tidvis utfordrende: – Hvorfor ble den bygget? – Men hvorfor, pappa? – Var det i gamle dager? – Hadde de lørdagsgodt da? – Hva med Pokemon Go? – Hvorfor ble muren revet? – Hvorfor spiser du de pillene, pappa? – Jeg synes du ser litt blek ut, pappa. – Gå med snille mannen, pappa, han i hvit frakk.

DDR-museet var en innertier for små gutter; alt kunne røres på og undersøkes og to ferdig opplærte Stasi-agenter kom ut derfra, blide, men med ett klart krav: Is.

Språkmektige er de også blitt på turen, og særlig er de blitt gode i tysk. Hauptbahnhof ble til Haugvannshopp, Brandenburger Tor er omdøpt til Hamburger Stor og Friedrichstrasse er selvsagt Fredriksdassen. Det sier seg jo selv. Opplevelser for livet.