Lydsporet

Jeg vokste opp med kassetter. Mamma hadde ikke platespiller, og derforgikk det i kassetter hos oss. De hadde sine ulemper, men de hadde en åpenbar fordel: Man kunne gjøre opptak, man kunne ta opp musikk fra radio. Det var helt suverent, for da kunne man jo høre på ukas nye låter på ’10 i skuddet’ eller fra andre og mer obskure radioprogrammer etter at de var over og man kunne lage samlekassetter.

Soundtrack-effekt

Slik ble musikk tidlig lydsporet, selve soundtracket, til tilværelsen. Vi er mange som i løpet av en brøkdel av et sekund kan koble viktige hendelser i livet med en eller flere låter: ‘The Final Countdown’ med Europe (disko på stort orienteringsarrangement), Rage Against The Machines ‘Killing In The Name’ (indiebar i Cuzco, Peru) og Nanci Griffiths versjon av ‘The Speed of the Sound of Loneliness’ (klokkeradio, i senga).

Jeg husker også det som det var i går, tidspunktet da jeg fikk høre gitte trudelutter for første gang. Jeg husker svært tydelig den første gangen jeg hørte ‘Kiss’ med Prince.

Jeg glemmer heller aldri den første gangen Bruce Springsteens ‘Darlington County’ nådde trommehinnene. Jeg formelig kjenner øyeblikket på kroppen, øyeblikket da jeg først fikk høre R.E.M.s ‘Orange Crush’.

Også liveopplevelser kan gi ren og uforfalsket eufori, for eksempel å overvære Pogues på Union Scene, Havalinas på Garage Oslo og Avett Brothers på Øyafestivalen.

Musikk er en slags akustifisering av følelser; det er å overføre, lagre og spille av menneskelige følelser på tidvis magisk vis.

Skattejakt

Etter hvert gjorde CD-ene sitt inntog og på nesten hele 90-tallet handlet det om CD-er for min del. Da vi flyttet til Oslo i 1998 skjedde det noe. For i Oslo var det bruktplatesjapper, som solgte LP-er for så lite som ti kroner stykket (det finnes fortsatt noen, selv om det er færre enn før). Da var det bare å investere i platespiller.

Det tok ikke lang tid før jeg innså at det var utrolig spennende og givende å tråle bruktplatesjapper etter brukt vinyl. Det var en skattejakt, og skattejakt er det vanskelig å mislike. «Digging» kalles dette blant kjennere. Jeg ble alvorlig bitt av basillen.

Etter hvert tok jeg meg selv i å bruke en times tid i slike sjapper selv om det kjentes ut som det hadde gått ti minutter. Dette var kvalitetstid. På reiser til utlandet ble det oftere til at jeg måtte besøke disse lett støvete og ikke sjelden forholdsvis forsofne etablissementene. Slik er det også i dag. Det går ikke an å besøke en storby uten å sjekke ut vinylutvalget.

Gothia

Favorittbyen London er med sine skyhøye husleier ikke den beste vinylbyen, selv om man kanskje skulle tro det. De fleste gode forretningene liker litt utenfor sentrum og prisene er tidvis overraskende stive. Men make no mistake – også London har sine vinyldealere det er verdt å besøke.

Jeg tilhører dem som liker Music & Video Exchange, spesielt avdelingen i Notting Hill. Alan’s Records i East Finchley må dog være Londons beste platebutikk – en fest! Flashback Records leverer også varene. En fenomenal formiddag? En time med plateshopping, så lunsj, og så en runde til i mellom platehyllene. Det kan ikke bli bedre.

Den aller beste vinylbyen er dog den nærmeste byen som ikke ligger i Norge, nemlig Gøteborg. Jeg er virkelig imponert over utvalget, kvaliteten og prisnivået i de mange platesjappene der. De imponerer, og flere av dem har ofte et imponerende utvalg av britisk indie fra 80-tallet. Det er langt fra å forakte.

Menn i stygge jakker

Barcelona er også helt suveren på vinylfronten. Selv om platesjapper legges ned også der, er det fortsatt mange å besøke og de har både mangfoldig utvalg og kurante priser. Det gjør selvsagt heller ingenting at Barcelona er en perle av en by å besøke.

Vinyl er en flott hobby. Jeg kjøper ikke lenger bare ti og 20-kronersplater, men synes det er stas å finne flotte utgaver til en rimelig penge – samtidig som jeg også kan investere i dyrere skiver innimellom. Selv om konefaktoren på denne type shopping ikke er så høy, kan jeg uten problemer bruke timevis i bruktplatesjapper.

Klientellet er også broket, med mange menn i uformelige jakker og gusten hud. Det gjør det hele ganske avslappet, og det kan man like.