Mandag 27. februar 2006:
En reell CD med REMs beste låter er ennå ikke produsert. Poenget er å sette sammen en plate som har de beste låtene – uten hensyn til at låter fra alle platene må være med og uten hensyn til at alle singlene må være representert. Min utgave har disse låtene (selv om jeg gjerne skulle hatt plass til fire – fem låter til):
Radio Free Europe
Coyahoga
I Believe
7 Chinese Brothers
(Don’t Go Back To) Rockville
Driver 8
Disturbance At The Heron House
Talk About The Passion
The Great Beyond
Fretless
Orange Crush
Strange Currencies
Imitation of Life
What If We Give It Away
Fall On Me
Begin The Begin
All The Right Friends
Losing My Religion
So. Central Rain
Find The River
Søndag 26. februar 2006:
Jeg fikk tilbud om å fortsette i Aftenposten.no ut sommeren, men takket nei fordi det gir lite rom for å grave fram og presentere egne nyheter. I Aftenposten.no går 75 prosent av tida med til sitering av andre aviser, videreutvikling av andres artikler samt desking av NTB-stoff. Det blir i lengden lite utfordrende. Jeg går derfor tilbake til Forbruker.no fra 1. mars. Der kommer jeg sikkert til å savne nyhetspulsen, men får drive med det aller morsomste og viktigste: Nyhetsjakt og nyhetsproduksjon.
Fredag 24. februar 2006:
Oslo-folk bidrar til skatteutjevningssystemet, melder Aften Aften. Dakar lille Oslo. Så synd det er på hovedstaden. Den får jo ingenting. Den er ingenting. Den har ingenting. Aller minst forståelse for at Norge består av mer enn denne husklynga danskene bygde. Oslo-arrogansen er definitvt ikke en myte. Den lever i beste velgående, også i hyggelige, fornuftige og oppegående mennesker.
Mandag 20. februar 2006:
Fremskrittspartiet vokser seg stor som følge av bråket rundt Muhammed-tegningene. Striden er altså næring til den underliggende rasismen som sitter som en svulst i sjokkerende mange nordmenn. Trist og jævlig flaut er det. Det mangler bare at partiet kommer i regjeringsposisjon. Da blir det månelyst her på berget. Skjer det, er det ingen tvil: Det blir midlertidig emigrasjon på meg.
Lørdag 18. februar 2006:
Skirusen er påtagelig etter et helt utrolig flott silkeføre i Oslo om dagen. Blå Extra, god glid og nypreparerte løyper fra Sognsvann mot Hammeren i dag. Nyyydelig.
Tirsdag 14. februar 2006:
By:Larm i Tromsø ble en miks av musikk, vennemøter og familiært samvær. Det var unektelig kult å oppleve en slik musikkfest i gode, gamle Tromsø. Jeg er imponert over antallet livelokaler som byen etter hvert har fått. Slik var det definitivt ikke for 10 år siden. Ølprisene var sjokkerende høye, og været var som vanlig dårlig (våt snø og regn).
Musikalsk begynte det med wonderbaben Elvira Nikolaisen i storsalen på Kulturhuset. Hun har en flott stemme og leverte en kurant konsert, men du verden for en kjedelig musikk. Pikepop har sjelden vært et mer passende uttrykk. Jake Ziah på Verkstedet var mer rufsete og mørkere, men låtmaterialet virket noe ujevnt. Serena-Maneesh rocket skikkelig og funket forsåvidt live, men tror faktisk de er bedre på plate. Tromsø-bandet Washington leverte en god konsert. Enkelte låter ble litt statiske, mens andre var nydelige. Bjørn Berge åpnet forrykende og ga meg en reell bakoversveis, men det dabbet litt av etter hvert. Torsdagens beste konsert sto Superfamily for. Taket på Driv løftet seg nesten da bandet leverte sin gladrock. Svært bra. Youth Pictures of Florence Henderson var den positive overraskelsen. Ikke alt for utilgjengelig postrock og gode låter er en god kombinasjon. My Midnight Creeps rakk vi kun å høre et par låter av, men det lille vi hørte svingte skikkelig. Brut Boogaloo leverte dusinvare-hardcore uten de helt store låtene.
Fredagen tok til med Ken Stringfellow, som skuffet. Alene med pianoet ble det for tynt, og han leverte kun én god låt med fullt band. Briskeby svingte som pokker, til min store overraskelse. De er kjedelig på plate, men live var det rått. Frøken Karlsnes var karismatisk og lekker. Low Frequency in Stereo var ikke innadvendt i det hele tatt, og jeg likte de to – tre låtene jeg hørte. Jessica Fletchers var derimot litt daft, og jeg tok meg selv i å kjede meg med den 60-tallsinspirerte popen. Hurra Torpedo er humorrock, og jeg pleier å hate slikt. Men du verden for et show. Det svingte som pokker, og hvitevarerock er virkelig noe for seg selv.
Lørdagen kom musikkmessig litt seint i gang, og ble innledet med Grand Island først klokka 23. Grand Island er et godt band, og leverte en ganske rocka forestilling på Rica. Jeg tror de er mer americana-preget på plate, og ser i grunnen fram til det. Britiske iForward Russia var masete og ikke spesielt tiltalende. Hva hadde de på by:Larm å gjøre? Zoom-vinnerne Heroes & Zeroes ble eneste konsert på Blå Rock. De laget utrolig mye lyd og rocka slik at treveggene truet med å sprekke. Men de manglet nok de gode låtene. Ska-DJ-legende Don Letts leverte morsomme ting på Driv, og riktig trivelig ble det da Ska Patrol uannonsert kom på scenen utpå natta.
Totalt var by:Larm et godt arrangement, men en del band var overraskende like og ingen av artistene maktet å frambringe den helt store gåsehuden.
Lørdag 11. februar 2006:
Nina fyller 35 år i dag. Gratulerer så masse!!! Heldigvis akkompagnerte ingen uroligheter i Oslo bursdagen.
Tirsdag 7. februar 2006:
Lørdag går en demonstrasjon mot publiseringen av Muhammed-tegningene av stabelen i Oslo. Konservative muslimer vil sannsynligvis møte høyreekstreme nordmenn i Oslos gater. Et voldelig gateslag kan bli resultatet. Det kan rett og slett bli stygt. Jeg slipper forsåvidt å se det, siden jeg drar til Tromsø torsdag for å overvære by:Larm 2006. Men illevarslende er det uansett.
Lørdag 4. februar 2006:
Den norske ambassaden i Damaskus er satt fyr på og har brent ned. Bråket etter Muhammed-tegningene eskalerer. Religion skaper atter en gang trøbbel. Intolerante tungkristne i Norge publiserer tegningene, og hårsåre fundamentalister i Midt-Østen reagerer.
Det er kanskje for første gang grunn til å frykte terroraksjoner mot Norge. Oslo S, Oslo Plaza og Postgirobygget er sammen med Slottet og Holmenkollbakken de mest åpenbare terrormålene. Både Nina og jeg jobber rundt Oslo S. La oss håpe det hele roer seg.
