Torsdag 14. oktober 2010:
Nora snakker. Vi ser en rivende utvikling på den språklige fronten om dagen. Nå kan hun si enkelte to – tre ord lange setninger, for eksempel «Sitte der» og «Ha det, mimmi». Vi vet ikke helt hvorfor hun sier «mimmi». Det kan ikke være mamma, siden hun sier det til pappaen også. Det kan være en form av navnet til en av jentene i barnehagen: Emilie eller Mia. Vi vet ikke. Ellers har hun begynt å svare når vi spør henne om noe. «Vil du lese bok?» «Mm». Vi tror hun har lært mm-ingen i barnehagen. Hun sier også klart nei nå, hvis hun ikke vil eller er uenig. De siste ukene har hun blant annet begynt å si ord som harepus, mer, bade, hest, kykeliky, ape og ananas. O lykke.
Tirsdag 5. oktober 2010:
London etterlot et sug etter mer. Det skyldes selvsagt byens kvaliteter, men også at det ble litt lite tid. Det ble litt hektisk. Det skyldtes dels at avreisen var allerede klokka 13 søndag og at nesten hele lørdagen gikk bort til kampen West Ham – Tottenham. T-banen dit var stengt, så det tok sin tid å komme seg til stadion. Når man først hadde kommet seg dit, var alt bra. Upton Park viste seg å være en flott stadion med bratte tribuner, god stemning og mye lyd. At hjemmelaget tok en overraskende seier bremset ikke stemningen. Forøvrig ble det en god del shopping. Lillebror Stein og undertegnede brukte et par timer på en 500 meter lang strekning nord på Oxford street. Bliss, pure bliss. Bargain basement-abstinensene ble selvsagt stilt på Music & Video Exchange. Antallet enheter ble 31 totalt, og det må sies å være for lite. Man må skjerpe seg. Man må komme over 50 enheter på en tur til London. Slik er det bare. Ellers var det som vanlig trivelig sosialt samvar, mørkt øl og ett tilfelle av god indisk mat. London. Må ha det, bare må ha det.
