Å være på konsert med gode venner og en øl i hånda er det beste man kan gjøre med klær på. Jeg blir alltid litt trist når jeg hører andre som har vært på konserter med legendariske band og artister – gjerne de som er oppløst eller hvis medlemmer er døde.
Kulheter som Big Star, Warren Zevon, Lone Justice, Pink Floyd, Kjøtt, Green On Red, The Clash, Long Ryders, Nirvana, Replacements, Johnny Cash og en rekke andre får jeg aldri/neppe oppleve live. Green On Red og Replacements holdt riktignok konserter for noen år siden, men sjansen er vel liten for at det skjer igjen.
Eksisterende band og nålevende artister er en annen historie. Med litt entusiasme og investering i form av penger (les: flybilletter) er det mulig å se en rekke storheter live i Europa. Disse topper min ønskeliste i så måte – herregud for noen konsertopplevelser det kan bli om man får oppleve noen av disse:
- Tom Waits
- Matthew Sweet
- Poor Rich Ones
- The Church
- Roky Erickson
- The Jon Spencer Blues Explosion
- Paul Kelly
- Los Lobos
- System Of A Down
- Fountains of Wayne
- Teenage Fanclub (bildet)
- Waterboys
- Decemberists
- Steve Earle
- Luna
- Willie Nile
- Yusuf (Cat Stevens)
- Wild Beasts
- Paul Westerberg (evt. The I Don’t Cares m/ Julianna Hatfield)
- Delays
Og til slutt:
The Pogues (jeg har riktignok overvært en konsert med dem før, men det var så legendarisk at det frister vanvittig til gjentakelse)
