Det lille konsertstedet John Dee i Oslo er mitt favorittsted for konserter i denne verden. Det er intimt, du kommer nær artistene og er du heldig, kommer de ut i lokalet etterpå for litt tiltrengt dyrkelse fra fansen.
Og det hender jo at selv 45 år gamle menn er blant fansen, for eksempel da The Posies spilte der i fjor og som da The No Ones spilte der forrige helg.
Janglelyd
The No Ones består altså av REM-gitarist Peter Buck, hedersmannen Scott McCaughey samt Frode Strømstad og Arne Mathisen fra norske I Was A King. De har just gitt ut en EP, hvis låter ble spilt live på konserten. Til høsten kommer ei hel plate med dem.
Legg så til de ofte medturnerende karene Steve Wynn og Mike Mills – ja, det er bassisten og REM, og det er ikke vanskelig å skjønne at det er interessant å overvære en konsert med denne gjengen på John Dee.
Som sagt, så gjort. Og for en konsert! De leverte en serie med knallperler fra band/prosjekter som Dream Syndicate, Steve Wynn solo, The Minus 5, The Baseball Project, Peter Buck solo og REM – vi fikk Don’t Go Back To Rockville og Superman til vill allsang og brede glis all over. Og så The No Ones til slutt – strålende janglepop med Rickenbacker-gitarer og flotte vokalharmonier.
Hildrande du!
Om musikerne kom ut i lokalet etterpå? Ja, det gjorde de. Og jeg fikk hilst på Peter Buck, Scott McCaughey og Steve Wynn. For svært musikkinteresserte herrer med store innslag av disse karene i platesamlingen var dette trivelige stunder.
