Det tok meg lang tid å bli fan av Berlin. Jeg var der sammen med Nina i 1997 og det var ganske kult, men de tre neste gangene fremsto byen som ganske grå og litt kjedelig. Samtidig skrøt «alle» av Berlin og avisene skrev at det var verdens mest spennende by akkurat da.
X-faktor
Jeg hadde gått glipp av noe, tenkte jeg. Etter hvert prøvde jeg å besøke de litt mer alternative områdene av byen og det begynte å demre for meg at det var noe her.
Men det var først under utdrikningslaget til min venn Henning for et par år siden at det virkelig ble interessant. Vår venn Paul, som nærmest er for lokalkjent å regne, tok oss med til fete områder, cafeer og barer. Det var ikke lenger noen tvil om at Berlin var spesiell.
I helga var jeg på jobbtur til Berlin – jeg skulle intervjue noen folk. Turen ble forlenget med en dag, noe som passet meget bra, siden Henning, Paul, Pål og Bjørnar også var i byen. Igjen opplevde denne X-faktoren, denne udefinerbare stemningen, dette noe som gjør at Berlin og berlinere skiller seg ut. Good times.
Vi fikk også med oss Lollapalooza-festivalen, som ble arrangert i Berlin for første gang. Åstedet var den gamle Tempelhof-flyplassen, som var stedet der luftbroa gikk mens Berlin-muren sto. Stedet var kult, men festivalen var i seg selv preget av noe dårlig organisering. Lange køer for å gå på do, for å kjøpe mat og for å fylle på cash i det noe plagsomme cashless-systemet denne festivalen (og andre festivaler) benyttet.
Libertines!
Musikken? Ja, det var mye techno- og hiphop-dritt, men også et par gullkonserter. Konserten med det engelske garasjerockbandet Libertines var helt suveren! Utrolig tight, meget gode låter og de noe uberegnelige frontfigurene Pete Doherty og Carl Barat i toppslag. Gåsehud.
Det andre høydepunktet var bandet FFS, som består av Franz Ferdinand og legendene Sparks. De har nylig gitt en plate sammen, og de leverte varene live. Rett og slett fett. Flere godlåter fra plata, et par FF-schlägere og et par signaturlåter fra Sparks. Og så utrolig artig å se Sparks-herrene, som etter hvert har levd en stund og ikke er å se live så fryktelig ofte.
Americanasoulbandet My Morning Jacket leverte også varene, med besnærende låter og lydbilde.
Berlin, altså.
