Det ellers eminente musikknettstedet Pitchfork.com har kåret de beste platene fra 80-tallet. Slike lister er artige greier, og som vanlig mangler de beste platene. Selv om Murmur tar en pen 5. plass, savner man først og fremst REMs Reckoning og Lifes Rich Pageant. Man kan også lure på hvor disse Pitchfork-folka har vært når de verken har med Green On Red, Long Ryders, Lone Justice, Dream Syndicate eller andre Replacements-plater enn Let It Be. Hvor er Violent Femmes, Triffids, Paul Simon, Los Lobos og – herrefred – Warren Zevon?!? Fra UK: Echo & The Bunnymen, Adventures, The Jam, Pogues og Waterboys? Og Public Image og Beastie Boys bør ikke være på en slik liste.
Dette er de 30 beste, ifølge Pitchfork:
1. Sonic Youth – Daydream Nation (1987)
2. Talking Heads – Remain in Light (1980)
3. Beastie Boys – Paul’s Boutique (1989)
4. Pixies – Doolittle (1989)
5. R.E.M. – Murmur (1983)
6. The Smiths – The Queen Is Dead (1986)
7. Pixies – Surfer Rosa (1988)
8. Tom Waits – Rain Dogs (1985)
9. Public Enemy – It Takes a Nation of Millions To Hold Us Back (1988)
10. Joy Division – Closer (1980)
11. Tom Waits – Swordfishtrombones (1983)
12. Prince & The Revolution – Purple Rain (1984)
13. The Fall – This Nation’s Saving Grace (1985)
14. Sonic Youth – Sister (1987)
15. XTC – Skylarking (1986)
16. Galaxie 500 – On Fire (1989)
17. Minutemen – Double Nickels on the Dime (1984)
18. De La Soul – 3 Feet High and Rising (1989)
19. Public Image, Ltd. – Second Edition (1980)
20. This Heat – Deceit (1981)
21. Brian Eno & David Byrne – My Life in the Bush of Ghosts (1981)
22. My Bloody Valentine – Isn’t Anything (1988)
23. The Jesus & Mary Chain – Psychocandy (1985)
24. Gang Of Four – Solid Gold (1981)
25. Black Flag – Damaged (1981)
26. Elvis Costello & The Attractions – Get Happy (1980)
27. Michael Jackson – Thriller (1982)
28. New Order – Power, Corruption & Lies (1983)
29. The Replacements – Let It Be (1984)
30. U2 – The Joshua Tree (1987)
Onsdag 25. mars 2009:
Lillebror Stein Jarle har kjøpt leilighet:) Det ble en strøken liten toroms (omgjort fra en stor ettroms) ultrasentralt ved Akerselva, fem minutters spasertur fra Oslo City. Den ligger i det noe belastede hasjsalg-området mellom langs elva mellom Grønland og Grünerløkka, men inngangen er på den andre siden av kvartalet og leiligheten ligger i 3. etasje. Jeg tror at dette området vil ta seg betydelig opp de neste årene, både fordi politiet har et betydelig press på seg for å renske opp i narkotikatrafikken her og fordi nabogårdene skal bygges om til dyre leiligheter. Det kan gi stigende priser, noe som er gunstig for en ung mann som har kjøpt sitt første krypinn. Leiligheten ble forøvrig bygd i 2005 (gammel industrigård som er omgjort til leiligheter), og bad, kjøkken og elektrisk anlegg er altså nytt. I tillegg har gården en helt rå felles takterasse med utsikt over byen. Jeg gleder meg med lillebror:)
Fredag 20. mars 2009:
Hjernen er på topp når vi er 22 år, melder forskere i USA. Fra vi er 27 år begynner deler av hjernens funksjoner å tape seg, ifølge forskerne. For min del er jo det lenge siden, hvis de har rett. Det kan ikke være mye igjen av hjernen min nå. Og som ikke det er nok: Når vi er 37, begynner hukommelsen å svikte. Jeg har husket å skrive dette og husker hvordan man søker fram artikler i Google, men det er jo illevarslende lesning. Fra og med i år går det altså nedover med meg. Det er bare å håpe at jeg glemmer dette så fort som mulig.
Onsdag 18. mars 2009:
Awright – endelig noen som tør å kalle en spade for en spade: «Disse gutta retter ofte en pekefinger mot oss og sier at vi må jobbe med kostnadseffektiviteten i offentlig sektor. Til dem vil jeg bare si: Kyss katta og gjør jobben deres selv». Dette sier finansminister Kristin Halvorsen til feite banktopper her i landet, som har fått utbetalt 24 millioner kroner i bonus de siste to årene. Denne saken er ikke så opprørende som AIG-saken i USA, men handler i prinsippet om det samme.
Mandag 16. mars 2009:
Igjen er det slik at virkeligheten er mer fantastisk enn det fantasien makter å stelle i stand. Det amerikanske forsikringsselskapet AIG er nå tatt med buksene nede. De fikk gigantiske summer fra krisepakken USA ga til selskaper som sleit som følge av finanskrisa. Nå viser det seg altså at deler av krisepengene er gått til millionbonuser til topplederne. Hvor frekk går det an å bli? Har de ikke skam i livet? Og enda verre – bør ikke USA føre litt strengere kontroll med slike selskaper for å hindre at slikt skjer?
Søndag 8. mars 2009:
Det er på tide å oppdatere lista over de beste konsertene man har overvært. Det ble en del liveopplevelser i 2008, og enkelte av konsertene fra Hove og Øya (les: Yeasayer og Sigur Ros) fortjener en plass på lista. Jeg fikk også med meg et par gode stadionkonserter i året som gikk. Rekkefølgen på lista er også revidert. Råkkenråll er fortsatt det flotteste som fins.
1. Havalinas, Garage Oslo (2005).
2. Bob Dylan, Norwegian Wood (1998).
3. REM, Oslo Spektrum (2005).
4. Levellers, John Dee (2006).
5. Yeasayer, Hove (2008).
6. Weld, Brygga, Tromsø (1993).
7. Sigur Ros, Øya (2008).
8. New Pornographers, Øya (2002).
9. Big Bang, Rockefeller (2002).
10. Hidden Cameras, Roskilde (2005).
11. Jan Eggum, Dampen, Tromsø (1994).
12. New Pornographers, Cosmopolite (2007).
13. Dum Dum Boys, Boccaccio, Tromsø (1994).
14. Steve Wynn, Borti Natta, Tromsø (1993).
15. Norsk Utflukt, Smuget, (2002).
16. Grant Lee Philips, Blå (2003).
17. Motorpsycho, Øya (2002).
18. REM, Vallhall (2008).
19. Interpol, Blackpool (2007).
20. Bruce Springsteen, Valle Hovin (2008).
21. 16 Horsepower, Norwegian Wood (1998).
22. Apples In Stereo, John Dee, Oslo (2002).
23. Hurra Torpedo, Kulturhuset, Tromsø (2006).
24. U2, Valle Hovin (2005).
25. Midnight Choir, Norwegian Wood (1998).
Fredag 6. mars 2009:
Nordmenn på ferie unngår helst andre nordmenn, melder danske Berlingske. Det er jo høyst interessant. Den jevne nordmann er jo ikke akkurat tolerant og storsinnet. Trangsyn og rasisme er ord som beskriver nordmenn bedre. Man skulle derfor tro at det var folk fra andre nasjoner vi helst unngår på tur – jmf. de norske FrP-ghettoene i Sør-Spania. Men kan det rett og slett være slik at de verste sidene ved nordmenn kommer fram når vi kommer ut i verden? Da er vi arrogante hvite verdensmestere fra verdens rikeste land. Og at nordmenn ser dette trekket ved ferierende landsmenn, men ikke hos seg selv?
