Mandag 28. februar 2005: Noen tekniske utfordringer på morran til tross: Forbruker.no gikk på lufta i dag. Utrolig gøy!
Torsdag 24. februar 2005: Det nærmer seg lansering for Forbruker.no – trøkket er merkbart og tusen ting skal på plass før mandag. Noen øl med Henning i aften roer nok stressnervene.
Mandag 21. februar 2005: På beina igjen etter en meget seig influensa. Håper og tror det retter seg nå. Kjedelig å være i laber form når Stein Jarle er her. I går hadde vi en heftig bowlingøkt hvor prestisjen lå i lufta og flaggene vaiet i februarvinden. PS: Lillebror skal ha revansj neste gang ????
Onsdag 16. februar 2005: Fin helg med spillekveld, kaffeslabberas og generell kos ble etterfulgt av fotballøkt innendørs mandag. Samme natt ble det feber og lite trivelige tilstander i skrotten. Er lei av å hangle nå. Må ta mer Møller’s Tran.
Lørdag 12. februar 2005: Lillebror Stein Jarle kom med fly fra Tromsø i dag. Vi begynte med litt lett shopping i hovedstaden, fortsatte med god mat og avslutter dagen med spillekveld med gjester hos oss. Det blir vin, rusbrus og snacks:-)
Fredag 11. februar 2005: Nina fyller 34 år i dag. Gratulerer så masse med dagen!! Vi feirer lett med indisk mat ute og kino etterpå.
Tirsdag 8. februar 2005: Filmen Alt for Norge med Odd Børretzen ble en flott affære. Norsk selvgodhet brynt med nasjonal stolthet er stikkordene. Filmmakerne dokumenterer hvor mye vi er oss selv nok i dette lille landet. Gro Harlem Brundtlands ord om at vi skal lære EU hvordan man styrer et demokratisk samfunn, sitter i en stund.
Særlig med tanke på den norske trenden om å bygge ned velferdsstaten hele verden misunner oss. Vi skal lære bort ‘The Third Way’ mens vi på hjemmebane strammer inn alt som ikke lønner seg. At hele Norge skal drives som et A/S kommer ikke fram i skrytet vi alltid får fra utlandet. De nordiske landene trekkes alltid fram som modellsamfunn. Samtidig kommer filmfolket med avvæpnende forklaringer.
Norge som purung nasjon tyr til nasjonalisme som mange andre land i en nasjonsbyggingsfasen. Vi er ikke alene om nettopp det. Lillebrorkomplekset gir markeringsbehov. Det hele er en sammensatt sak. Jeg blir lett kvalm av bunadsorgasmen 17. mai, men får klump i halsen av å se Thomas Alsgaard krysse mållinjen i reprise fra OL på Lillehammer.
Onsdag 2. februar 2005: REM! Konserten i Spektrum ble en kurant affære. Åpningen med de mindre tilgjengelige låtene Departure, So Fast So Numb, Animal og The Outsiders var dessverre lite engasjerende og litt kjedelig. Skulle det bli en nedtur? Ville heltene skuffe? Stemningen i salen steg ikke nevneverdig før gutta leverte flotte Aftermath og klassikeren Seven Chinese Brothers. Da Imitation Of Life og Orange Crush dundret ut over betonghulen, kom de etterlengtede frysningene langs ryggtavla og stemmen ble langsomt hes av sang. Livet var herlig. Viktige I Wanted To Be Wrong ble fulgt av tekst på storskjerm, noe som førte til kollektiv karaoke mot krig. Hymnen Losing My Religion ble en liten skuffelse. Det var åpenbart at rutine og kjedsomhet er knyttet til låten. Også på The One I Love virket det som Stipe, Mills og Buck spilte på autopilot. Heldigvis tok det helt av mot slutten. Disturbance At The Heron House, Man On The Moon og spesielt The Great Beyond var som adrenalin rett i blodet på undertegnede og mange andre. Terningkast: 4
