Onsdag 29. desember 2004:
Katastrofen skjedde samme dag som vi reiste til London. Tekst-TV på Flytoget meldte at det hadde skjedd noe i Sørøst-Asia, men ikke at det var så alvorlig som det er. Antall døde er så stort at det er vanskelig å forstå omfanget av det hele. Sønnen til mammas søskenbarn er savnet og sannsynligvis omkommet. Vondt er det. London-turen var forøvrig flott.
Lørdag 25. desember 2004: Meget trivelig julefeiring med Nina og svigerfamilien. Det eneste som manglet er pinnekjøttet, som jeg ikke klarer å la være å savne. I gavesekken lå det i år både kultur, klær og husremedier. London i morgen.
Onsdag 22. desember 2004: Jul i hodet. Ikke religiøs jul, men hvile-og-lade-batteriene-jul. Og en ny herlig tur til London, denne gangen med min kjære.
Fredag 17. desember 2004: Da er det avgjort – jeg får slutte i NHO allerede i januar, og begynner i Aftenposten 17. januar.
Tirsdag 14. desember 2004: Ah, London. Vi kom akkurat derfra, og jeg vil tilbake. Nå. Denne gangen var det guttetur med fotball ( Fulham – Manchester United på Craven Cottage), konsert med Handsome Family (kurant) og Oyster Band (ikke bra) og lange, deilige besøk i byens bruktplatesjapper. Jeg kom hjem med 47 enheter musikk, hvorav de fleste kostet under to pund. Herlige dager.
Torsdag 9. desember 2004: I dag kommer min venn Geir nedover for et par dager i hovedstaden før vi sammen med Henning setter kursen for London town. Jeg gleder meg.
Tirsdag 7. desember 2004: Så er vi der igjen; Clemet og losjebrødrene gnåler om det dårlige nivået i norsk skole. Kan det ikke testes, er det ikke verdt noe. Frem med spanskrøret. Still opp.
